De epigraphs av kjærligheten til de store verkene

Hver forfatter i sin tid snakket med en av de evige temaer - kjærlighet. Et flertall av tomter dedikert gjensidig følelse. En spesiell plass i litteraturen tilhører historien av gjengjeldt kjærlighet. Før begynnelsen av historien forfatteren bør forklare hva han ønsker å fortelle leseren. Dette formålet er tjent med den epigraph.

Hva er det?

I antikken, betyr dette ordet innskriften på gravsteinen. Litterære epigraphs dukket bare i renessansen. Siden 19-tallet, ble de plassert i begynnelsen av arbeidet, og før hvert kapittel. Velvalgt motto er et tegn på forfatterens lærdom. Dyktig brukes epigraphs elsker forfattere som Pushkin, Turgenev, Tolstoj, Gogol.

Bruk denne metoden til følgende formål:

• å fremheve de viktigste ideen av tomten;
• fortrolighet med intensjonene i arbeidet;
• understreker den grunnleggende stemningen i boken;
• uttrykk for personlig holdning til hendelsene beskrevet.

Epigraphs forfattere om kjærlighet

For eksempel gir vi en rekke forfattere, mesterlig utnytte epigraphs. Richard Yates for produktet "Revolutionary Road" for å sitere Dzhona Kitsa - "Det ømhet, så vansmektet oppkomme av kjøtt." Mary Vestmakot til sitt arbeid, "Rose Tees" tok sitat TS Eliot - "Verden er en og kjapt Roses Tees".

Dzhonatan Kerol som epigraph til romanen "Hvit Apple" tok en setning om at døden, søvn, har kjærligheten et annet motiv, og det tar en hot kiss. Frederick Begdeder, som skrev "Love liv for tre år", innledet romanen Frantsuazy Sagan sitat: "Vel, ja! Hva så? Ting bør kalles ved sitt rette navn! Man elsker, og da - ikke liker ".

De epigraphs kjærlighet stede i klassikerne i russisk litteratur. Sholokhov roman "Stille flyter Don" skrev ordene i Cossack folkesang. Den forteller hvor hardt andel av Kuban kosakker under krigen, som dreper tusenvis av liv, slik at barn foreldreløse og kvinner - enker.

Pushkin i "Dubrovsky" romanen, skrev disse ordene:

"Du kan ta hevn,
Men hevnen er lav,
Når gjenstand for kjærlighet -
Det milde vesen ... "

"The Fountain of Bakhchisarai" begynner med en epigraph, hentet fra verker av Saadi. Det persiske poeten sier: "Mange har besøkt denne fontenen. Men den andre er ikke mer, andre - vandre langt borte ".

Bulgakov roman "Mesteren og Margarita" dialog tok fra Goethes "Faust":

"- Så hvem er du egentlig?
- Jeg er en del av denne kraften,
Som evig wills ondt og gjør godt. "

store tanker

De epigraphs kjærlighet, faktisk, er sitater av store forfattere. Relativt høy følelse av Paulo Coelho uttrykt på denne måten: "Kjærlighet er ikke i den andre, men i oss selv, og vi gjør det vekke." Dostojevskij mente at kjærlighet - er å se mennesket som Gud skapte ham. Lermontov hevdet at kjærlighet har ingen grenser. Oskar Uald mente at en kvinne skal bli elsket, ikke forstått.

Confucius kunne ikke forestille seg livet uten kjærlighet. Leo Tolstoy sa at kjærlighet - det er en flott gave. "Det kan gi, og men det vil bli med deg." Bunin hevdet at all kjærlighet - stor lykke, selv om det ikke er delt. Dette epigraph av gjengjeldt kjærlighet, sier at evnen til å vise en dyp følelse av - en grunnleggende menneskelig behov.

Alle disse uttalelsene er oppsummert versene av aserbajdsjanske poet Nizami:

I Love is blind.
Men lidenskap synlig spor
Fører ham der ser ingen fremgang.

fra historien

Epigraphs ble ofte fasjonable, blir måte, ut av bruk. De brukes i litteratur, musikk, kino. Muligheten til å plukke opp andres idé til et nytt produkt er også et tegn på vidd av forfatteren. De epigraphs av kjærlighet, ikke bare introdusere leseren oppdatert, men også legemliggjøre livsvisdom. Muligheten til å bruke dem i sine arbeider, er bare underlagt høye talent.