Hva betyr uttrykket "instruere horn"?

På russisk lånes mange ord fra franskmenn, for eksempel "utroskap ". Men vet alle at det er viktig? Men uttrykket "å instruere hornene" er klart for alle. Den brukes i daglig tale, og i litteratur, og i utallige vitser om temaet ekteskapelig troskap.

Hvor kom det nevnte uttrykket fra, som ble et uttrykksuttrykk? Dette er ikke kjent for sikkert, men de forklarende ordbøkene merker minst fire mulige svar på dette spørsmålet. La oss starte i orden, nemlig fra det antikke Hellas.

Gudinnenes hevn

For en tid siden, da Olympusens gud ofte kom ned til Hellas, skjedde det at Actaeon jaktet med venner på en varm dag i nærheten av Gargafiidalen. Mens venner hvilte i skyggen av et stort tre, la Actaeon merke til en grotte på fjellsiden. Han var nysgjerrig på å finne ut hva som var inni.

Det er synd at han ikke så hvordan en vakker jakthem, datteren til Latona og Zeus, Artemis, kom inn i grotten kort tid før. Bare nymfene fjernet gudinnen og forberede henne til å bade, da aktøren kom inn i grotten. Ingen dødelig før han så den skjønne skjønnheten til Artemis. For slik uhøflighet slått den fornærmet gudinnen Actaeon inn i hjort, bare grunnen forlot ham menneskelig.

Uten å gjenkjenne eieren, jaktet hundene etter et hjort med forgrenede horn, overtok og rasende revet kroppen sin fra hverandre. Vennene til Actaeon kom til deres redning og hørte en stønn fra hjortens bryst, hvor lyden av en menneskelig stemme kunne høres. Så de visste ikke hvem hjorten var, og hvorfor Artemis bestemte seg for å gi ham horn. Acteon ble senere symbolet på en bedraget ektemann.

Belønne på en kongelig måte

Andronicus, den siste keiseren av Byzantium fra Komnin-dynastiet, regjerte kun i Constantinopel i to år - fra 1183 til 1185, klarte likevel å instruere hornene ikke til en av hans hofter. De sier at i form av kompensasjon for fornærmelsen, mottok ekteskapte ektemenn jaktmarker, og reindyrhornene spikret til gårdens porte tjente som et tegn som bekrefter retten til å eie dem.

Senere vedtok de franske kongene, som heller ikke var veldig kaste, den bysantinske kompensasjonsmetoden for den fornærmelsen de påførte. De avdøde adelsmenn fikk lov til å jakte i de kongelige skogene, og deres eiendommer ble dekorert med hjorthorn. Dermed ordet "cuckold". Og hvis de først ble kalt en høvdinger, hvis kone ble enige om å sende et horn til mannen sin med Majestet, senere ble de kalt alle sviktede ektemenn. Vel, og fra Frankrike har dette uttrykket kommet til Russland.

Andre versjoner

De gamle tyskerne hadde en skikk, ifølge hvilken en kvinne satte en hjelm med horn på hodet til en mann som gikk i krig. Dermed ble hun ledig for en stund. I XV-tallet utstedte alle i samme Tyskland et keiserlig dekret, som bestilte slitasje til de soldatene som var i hæren med sine koner.

Det er imidlertid tidligere referanser til horn forbundet med utroskap. Så, Ovid i et av hans verk lammer hornene som dukket opp på hodet, etter at han senere hadde lært av den elskede svik. I den europeiske poesien fra det 13. århundre er det ofte steder hvor det sies at et horn vokser på en bedøvet manns panne.

Som du ser, er det mange versjoner, men de koker alle sammen til et svar på spørsmålet om hva det betyr å instruere hornene: det betyr at du endrer mannen din eller endrer din kone, og berører også sin verdighet ved å forføre bruden eller ektefellen.

I litteraturen

Litterære arbeider og memoarer indikerer at uttrykkene "cuckold" og "cuckold" har vært brukt i lang tid og overalt. I tillegg til de ovennevnte verkene fra gammel romersk og middelaldersk litteratur finner vi dem også i Shakespeare, for eksempel i "Windsor Mockers".

På sider av verk av Pushkin, Chekhov, Krylov, Dostoyevsky, Lermontov og i memorierne til Katarina II, er det også gjentatte henvisninger til horn og cuckolds når det gjelder utroskap, det vil si forræderi til ektemann eller kone.