Kinesisk Mandarin Språk: Historie og Media

Kina er et stort land med den største befolkningen. Nå bor her mer enn en milliard mennesker. Sannsynligvis er det derfor mange dialekter og dialekter som brukes på statens territorium. Selv om det også er et offisielt språk, som brukes i de fleste regioner. Også det er hans muntlige variasjon og skrevet. Så, i dag vil vi finne ut om noe har et felles mandarin språk med sitrus, og hvor og av hvem det brukes.

Hvor fra?

Når det gjelder denne dialekten, er det verdt å starte med det viktigste. Det nordkinesiske språket er ikke bare det vanligste i landet. Han anses også som den viktigste dialektiske gruppen. Det er her at det kinesiske mandarin-språket også gjelder. I tillegg til at Dungan tilhører nordkinesen, kalles det ofte "mandarin" (fra ordet "Putunhua"). Dette navnet er sannsynligvis begrunnet. Selv om Mandarin-språket bare er en del av gruppen. Men navnet på den nordkinesiske var på grunn av vestlig litteratur, spesielt europeere. I forståelsen av innbyggerne i CIS er det kinesisk språk - dette er nordkinesen, eller dens versjon av Putonghua.

Mangfoldet av nordkineserne

Som nevnt tidligere, er denne dialekten ikke bare Mandarin Mandarin, men også andre dialekter. De er alle delt inn i 8 undergrupper. Og de er klassifisert på grunn av regionene i republikken. For eksempel er det en nordøstlig undergruppe av dialekter. Det er ikke vanskelig å gjette at det brukes av innbyggere i denne spesielle regionen i Kina. Det er også en Beijing-undergruppe hvor innbyggerne i hovedstaden snakker.

Det er selvsagt mer komplekse foreninger, ifølge hvilke det er vanskelig for vanlige folk å forstå eierskapet til dialekttalere. For eksempel har Jianghuai-undergruppen et lite territorium, som ligger nær Yangtze-elven. Blant annet er det zhongyuan, ying-yin, ji-lu og jiao-liao undergrupper. De okkuperer et stort territorium. Men det vanligste kan kanskje betraktes som den sørvestlige undergruppen. På bildet nedenfor er områdene der Mandarin dialekt brukes, mørkegrønn.

tillegg

Sammen med mandarin språket er det mindre vanlig i den nordkinesiske gruppen. For eksempel bruker Jin-språk kun 45 millioner mennesker. De bor i Shanxi-provinsen, så vel som i den nordlige delen av Shaanxi og Hebei.

Beijing gren

Dette inkluderer de syv hoveddialektene. Av de mest berømte: Peking og Putonghua (Mandarin). Blant annet er det spesielle adverb som i prinsippet har lignende røtter til det standard kinesiske språket. Men fortsatt er de forskjellig på grunn av deres distribusjon og transportører.

Det er Karamai, Hailar, Chifan dialekter, samt adverbs av Chengde og Jin, nevnt tidligere. Alle disse språkformene tilhører spesielt Beijing-grenen og er mest forståelige for de som studerer kinesisk språk, siden de er de mest standardiserte.

offisielt

Det offisielle språket i Kina er kinesisk. Han har 10 dialektgrupper. For kommunikasjon bruker befolkningen det normative kinesiske språket, som her heter Putonghua. Den brukes også i Singapore (huyuy), og i Hong Kong og Taiwan kalles det goyuy. Putonghua kalles vanligvis et adverb, muntlig muntlig. Skriftlig kalles standarden baihua.

fundament

Som nevnt tidligere refererer Putonghua til Beijing dialekten, som tilhører den nordkinesiske gruppen. Språkets grammatikk tilsvarer alle normer som er løst i litterære verk.

navn

Putonghua kan kalles annerledes i forskjellige regioner. Det offisielle navnet brukes direkte i Beijing og området rundt. Som nevnt tidligere, i Singapore kalles det huayu, så vel som i Malaysia. Men i Taiwan - goyuy. Putonghua i Vesten og fikk et merkelig navn - Mandarin-språket. Det hele begynte med europeisk litteratur. Og de liker å kalle det ikke bare Putonghua, men hele Nordkinesiske gruppen.

I tillegg, i Vesten, brukes en spesiell term for denne dialekten - Standard Mandarin. Han har mange alternativer: Mandarin, Mandarin, Kinesisk, etc. I Russland er det imidlertid vanlig å skille mellom Putonghua og dets relaterte dialekter. Og "citrus" -versjonen er ikke akseptert av det akademiske fellesskapet i det hele tatt. Selv om media for "røde ord" liker å bruke dette navnet.

Portugisiske røtter

Mandarin dialekt av det kinesiske språket skyldes dette "citrus" navnet på Portugal. Få mennesker vet at nordkinesisk språk noen ganger kalles guanhua. Bokstavelig talt oversettes dette som "byråkratisk tale". Dette viser igjen at Putonghua kun brukes av utdannede og svært godt lesende mennesker.

I Portugal ble ofte VIPs kalt "mandariner", som betød "minister, offisiell". I det imperialske Kina-tiden er det slik portugisisk kalte innflytelsesrike mennesker. Derfor oppstod et sporingsnotat senere på guanhua, og Mandarin fikk det uoffisielle navnet Mandarin.

Utvalg av "mandarin"

Generelt, i tillegg til at Putonghua er en veldig vanlig dialekt, har den fortsatt flere undergrupper. Dette skyldes hovedsakelig at når de ble introdusert som et offisielt adverb, reformerte de Putonghua områdene som ikke tidligere hadde snakket i en nordkinesisk dialekt. Som et resultat er dialekter av mandarin-språket, som nevnt tidligere, vanlige i andre regioner. Blant dem taiwanske goyu, Singapore huyuy, og også en variant av Putonghua - guandong.

Historisk bakgrunn

Inntil Putonghua ble en uformell muntlig form av den nordlige dialekten - guanhua tidligere brukt. Det er en mulighet for at det begynte å danne seg i 1266. Da ble den kinesiske hovedstaden flyttet til det moderne Beijing-territoriet. På den tiden begynte Yuan-dynastiet å regjere seg . I 1909 ble goyu kjent, noe som for en tid var den offisielle standarden. Senere ble det omdøpt Putonghua. Denne standarden inneholdt ikke bare skriftlig, men også muntlige normer.

Hvem snakker?

Myndighetene møtte oppgaven med aktivt å formidle Putonghua som en muntlig ekvivalent av tale i de regionene i Kina der andre dialekter brukes. Dette problemet ble til og med løst i den kinesiske grunnloven. Men selve distribusjonsprosessen er ganske treg. I dag brukes Putonghua på TV og radio, men bare halvparten av landets befolkning kan forklares på dette språket. Kun 18% bruker dialekten hjemme, i kommunikasjon. Og 42% av innbyggerne snakker Putonghua i skole og på jobb.

For å kontrollere dette problemet ble det innført en eksamen som viser nivået på besittelse av dialekten. For å finne ut hvem som snakker Mandarin, har det blitt mye lettere. Men det viste seg at resultatene ikke er det vi ønsker å se etter mer enn 30 år med å implementere Putonghua.

Det høyeste nivået er nivået "1-A". Det er tildelt de som har gjort mindre enn 3% av feilene. Oftest er resultatet av denne undersøkelsen den innfødte Pekingese. Og blant resten av befolkningen er denne indikatoren ekstremt sjelden. Hvis i Beijing ble mottatt med 90% av undersøkelsen, var den nærmeste lederen byen Tianjin med 25% av de som passerte.

For å arbeide med radio og fjernsyn kan du ikke gjøre mer enn 8% av feilene, og dette nivået er "1-B". Det er medierepresentanter som bør få et slikt utfall av eksamenen. For å få en jobb som lærer i kinesisk litteratur, kan du ikke gjøre mer enn 13% av feilene - nivået på "2-A". Til tross for slike deprimerende indikatorer på spredningen av Putonghua, er mange kinesere fortsatt i stand til å forstå denne dialekten. Selv om de kanskje ikke kan snakke dette språket.