Vi husker de bevingede uttrykkene fra Krylovs fabler

Ivan Andreevich Krylov ble vennlig behandlet av offentligheten og myndighetene i løpet av hans levetid. Ved sin død i 1844 i Russland hadde fakultets bøker allerede nådd 77.000 eksemplarer. Han mottok priser og en generøs pensjon fra tsaren, hans jubileum i 1838 forvandlet til en stor nasjonalferie under keiserens auspices.

Forfatteren ble kalt den russiske lafontainen. Sannheten var en del av dette, selvfølgelig: av de 200 fabler skapt av ham, er mye skrevet på motiver av Aesops og Lafontains verk. Men grunnlaget for mange arbeider er den opprinnelige historien. For lesere fra XIX århundre var disse poetiske lignelsene interessant ikke bare for satir og god russisk, men også for latterliggjøring av hendelser og mennesker (inkludert høytstående folk) hvis samtidige var lesere. Det var noe som parodiene som humorister skaper i dag.

Men kreasjonene til den russiske lafontainen berører problemene som er karakteristiske for vår tid: bestikkelse, byråkrati, latskap, arroganse, grådighet og mange andre vices fortsetter å blomstre i dag. Men selv om leseren mener at han ikke vet eller ikke liker denne forfatteren, er han feilaktig, fordi de vingerformede uttrykkene fra Krylovs fabler lenge har blitt en del av det aktive vokabularet til nesten enhver russespråklig person.

Å være sint på barnet som ikke vil oppfylle våre krav, utbryter vi bittert: "Og Vaska lytter og spiser!" Etter å ha funnet en enkel løsning på problemet som virket komplisert, griner vi: "Og kisten nettopp åpnet!" Merk at noen virksomhet ikke beveger seg fra de døde Poeng, sukk: "Og det er fortsatt der". Fortell venner om det rasende tempoet i det moderne liv, la oss besøke: "Jeg spinner som en ekorn i et hjul." Vi vil bli underholdt noen ganger av et par embetsmenn som skraper hverandre, og vi forteller oss: "Gutten roser hanen for å rose gjøken."

Noen ganger oppgir vi ikke veldig nøyaktig de vingede uttrykkene fra Krylovs fabler, men vi bruker dem delvis eller litt til å endre dem. De som ikke er enige i hverandre, sammenligner vi med Svan, Kreft og Gedde fra samme fabel. Uheldigvis vil noens hjelp bli kalt en "bearish service". Vi legger merke til fussiness, overdreven talkativitet til en person når han nevner et sensitivt problem og mentalt "se": "Et stigma er i sin pistol!" Etter et langt søk ser en stor gjenstand som ligger på et fremtredende sted, vi skal le: "Jeg la merke til elefanten! "Og en kattunge som forsøker forglemmelig å fange en gullfisk i et akvarium, sier oppbyggende:" Hva, Ryzhik, ser øyet, og tannen er nemet? "

Noen ganger vet vi ikke hvem som eier de berømte setningene og bildene. Det virker for oss at slike nominelle helter og uttrykk alltid har eksistert. Men de skylder sin opprinnelse til denne komplette, lat og uaktsom person som bare tok sin kreativitet seriøst og gjennomtenkt, uendelig honing hvert lille mesterverk. Winged uttrykk fra fabler Krylov de siste 200 årene har blitt en integrert del av russisk språk.

Forresten har litterære kritikere og vanlige lesere alltid tenkt at Ivan Andreyevich er et rent innenlandsfenomen, som er umulig uten skade på innholdet som skal overføres til fremmed jord. I Storbritannia er det fortsatt den mest oversatte russiske dikteren fra XIX-tallet. Som engelen oversetter bevingede uttrykk fra Krylovs fabler, blir faktisk idiomer - dette er et emne for en egen studie.

Så på en av de lange vinterkveldene kunne man lese en mengde russiske Lafontaine-verk - uten fordom, men med takknemlighet.