Som for det engelske ordet "å være": bruk av verbet

Ofte når man lærer et fremmed språk blir klart: både på engelsk ordet "være". I tillegg til å bli oversatt som en live, være, være der, være i live. Semantiske innholdet og formen varierer avhengig av posisjonen av verbet i teksten, en midlertidig form, antall, type uttrykk.

grunnleggende verdier

Ifølge reglene i engelsk grammatikk er basert fleste av forslagene med et bindemiddel verb. Vurderer spørsmålet på engelsk ordet "være", bør du umiddelbart huske de grunnleggende former for å være: den første personen - am; andre person flertall - er; tredje person entall - er.

Det er viktig å etterkomme pålegget arrangement av setningen, avhengig av formen:

• Affirmative - først er under + ordet "være" + da predikatet. Jeg er en pilot (jeg er en pilot). Vi er familien (vi er familie). Hun er en venn (det er forskjellig).
• Negativ - emne + tilsvarende verbform for å være +. Jeg er ikke en pilot (jeg er ikke en pilot). Vi er ikke familien (vi er ikke en familie). Hun er ikke en venn (hun er ikke en venn).
• Spørrende 1 - pålagt i første omgang verbet å være + gjenstand + verb + under resten av setningen. Er jeg en pilot? (Jeg pilot?) Er vi familien? (Vi er en familie?) Er hun en venn? (Hun er en venn?).
• Skille problem - består av to deler: bekreftende og spørrende. Etter komma er satt riktig form av verbet å være i spørrende uttrykk, tanke søker bekreftelse på samtalepartner. Jeg er en pilot, er jeg ikke? (Jeg er en pilot, er det ikke?) Er vi familien, er vi ikke? (Vi er en familie, er det ikke?) Hun er en venn, er hun ikke? (Hun er en venn, er det ikke?).

Spørrende uttrykk i deler av forslaget er ikke jeg, er ikke vi, er hun ikke oversatt en vanlig frase - er det ikke? Videre til verbet være - i form er ofte ikke brukt i denne delen, i stedet bruke er. Imidlertid er denne regelen gjelder bare ved slutten av uttrykket i en negativ form. Hvis den første delen, tvert imot, viser en fornektelse, og deretter sette er: Jeg er ikke en pilot, jeg? (Jeg er ikke en pilot, er dette sant?).

Bruken av teksten

Verbet å være i modal form av ordet oversettes som "å være". Du kan trekke en parallell til ham - en analog av det russiske språket er ordet "er". I så fall endre design, så bruken blir mer forståelig. Jeg er en ingeniør - bokstavelig talt, "Jeg er en ingeniør."

På engelsk er verbet for å binde ordene. For enkel konstruksjon av setninger verbet å være nødvendig å utelate på russisk. Bare i begynnelsen av treningen, kan du bruke ordet "er". Når utviklet resistens forståelse av problemet, både på engelsk ordet "være", og når det er nødvendig å skrive eller uttale sin ønskede form, er det mulig å unngå ekstra tilkoplings ord når sette uttrykk.

former av verb

Vurdere hvordan i engelsk ordet "være" i setninger gjelder:

• Bunch substantiv + adj. - å være bekjente av setningen: jeg er fint (jeg er fint). Min venn er lykkelig (glad min venn). Bilene er store (store biler).
• verb ligament er nødvendig i svaret på spørsmålet "Hvem?" eller "Hva er det?" brukes samme skjema når det er nødvendig å innføre samtalepartner, for å oppgi sitt navn, rang, posisjon. Sjefen min er Genry (min sjef Henry). Jeg er en far (Jeg er far). Våre foreldre er jurister (våre foreldre er jurister).
• Verbet "å være" brukes til å beskrive menneskets opprinnelse, samt å indikere alder. De er kinesisk (de er kinesisk). Hun er fra Canada (hun er fra Canada). Jeg er tjueen (jeg er tjueen).
• Bundle kreves i beskrivelsen av plasseringen av gjenstander, land, planeter. London ligger på øya Storbritannia (London ligger på øya of Great Britain). Kniver er på kjøkkenet (kjøkkenkniver). Jeg er på jernbanestasjonen (jeg er ved jernbanestasjonen).

Forkortet verb negasjon

På den russiske grammatiske belastningen mangler ordet "være". Norsk er å være må nødvendigvis brukes. Fra riktigheten av bygging av forslagene er avhengig av tid på sin form. Negative uttrykk er, men en partikkel ikke (ikke), og mer aktuelle type verb i seg selv.

Ofte for lesbarhet reduserte form verb å være, og ikke partikler. Så for uttrykket han er, er hun fortært han er, hun er. Negativ form av uttrykket ser ut som han ikke er det, er hun ikke. For den første personen jeg er, fornektelse jeg amn't. For vi er, de er - vi er, de er, eller vi ikke er, er de ikke.

Forkortelse for verbet i den første personen med amn't negasjon forekommer i noen lokale dialekter av det engelske språket i USA.

I klassisk engelsk litteratur kan bli funnet amn't kolleger - det er ikke eller An't. Det anbefales å bruke reduksjon av verbet å være, hvis du ønsker å fremheve i form av negasjon: Vi er ikke venner (Vi er ikke venner). Så betydningen av "nei" ordene vil bli markert i teksten.

Men for å redusere verbet "å være" er ikke alltid mulig. Skjema har ikke danner ikke kort i følgende tilfeller: når det semantiske innholdet overføres eller det er modal uttrykk. Affirmative reduksjon skal kun tillatt med personlige pronomen. Men når de vurderer den tredje person entall person kan reduseres, og har.

varianter av bruk

I engelsk "å være" endres avhengig av tid, dag og stemningen og hudfarge. I det siste bruk var / var, i stede - vil - de tidligere nevnte former i fremtiden. I endetiden henholdsvis hadde vært (forløpt fullført), har / er (foreløpig avsluttet), vil ha vært (Future fullført). Lang form: var / var å bli (lang fortid), am / er / er å være (for tiden dlielnoe), vil være (fremtidig langsiktig).

For ganger Perfect Kontinuerlig bruk: fortiden - hadde vært å være, nå - har vært å være, fremtiden - vil ha vært å være. Ordet "skal" brukes eksplisitt. Hvis du ønsker å knytte emnet med andre deler av forslaget, "å være" er erstattet med andre ord: Jeg vil ha vært matlaging ... - Jeg er klar ... til en viss tid.